Men jeg kan forsikre deg om at hvis det er slik at jeg vekker denne bloggen til live vil innleggene bestå av, for det meste, Harry Potter relatert stoff. Hvorfor? Jo, fordi mitt hode for tiden er består av Harry Potter relatert stoff. Det vil selvfølgelig bli innslag av Ringenes Herre, Johnny Depp, lost, ikke-Harry-Potter-relatert musikk, mitt eventyrlig fantasiliv og helt normale, vanlige ting som muligens skjer en gang i blandt (My life is average).
Nå kan jeg muligens starte det hele med å fortelle om en fantastisk drøm jeg hadde her om dagen (egentlig natten, men 'her om natten' høres så dumt ut). Jeg var selvfølgelig rask med å skrive den ned da alle detaljer var klare. Nå er spørsmålet om du er klar, er du klar?
Det hele begynte som en dårlig Harry Potter fanfic. Alle de viktigste elevene var samlet på nødvendighetsrommet, under overvåkning av McGonagall, for å spille truth or dare. Spillet gikk sin gang og alt det vanlige ble bragt opp. Harry kom ut av skapet, Blaise innrømmet forhold med alle stefedrene sine, Draco sa at han hadde en parselmouth fettish. Til slutt fikk Draco den merkelige oppgaven av McGonagall at han måtte finne Hermine. Han så overalt, og da mener jeg overalt. Jeg tror faktisk han så etter i Eiffelltårnet. Hun ble funnet i et skur utenfor the Burrow.
De gikk rett opp til Dumbledore sitt kontor (som var i the Burrow), og der satt jeg. Jeg viste Draco en masse minner som viste hvor mye Harry trengte han. Hermine var på mystisk vis forsvunnet. Straks Draco innså at Harry trengte han kom Snape inn og sa at Harry var hans. Så kom Lupin og sa at Snape var hans. Så kom Sirius og sa at Lupin var hans. Så kom Harry: "Hva er det som skjer? Sirius er min."
Draco ble helt fra seg fordi han ikke var noen sin. Og da han først begynte å grine kastet hele gjengen (including me) seg over han, og han ble overlykkelig. Jeg trakk hodet mitt opp av en tanketank (jeg så vist bare på et minne) og der stod Aragorn og prøve å kvele en inferi.
Jeg var forvirret.
